Hvilke samiske barnebøker trenger vi?

Er dokumentarbarnebøker fra samenes nære fortid viktigere enn oversatte barnebøker om prinsesser og sjørøvere? AV MORTEN OLSEN HAUGEN, RÅDGIVER NORD-TRØNDELAG FYLKESBIBLIOTEK

Ved Nord-Trøndelag fylkesbibliotek er styrking av sørsamisk språk og kultur en del av oppdraget vårt. Den siste tiden har vi særlig gjort det gjennom å bestille og koordinere oversettelser av barnebøker til sørsamisk.

Når vi arbeider med dette, kommer vi tett på en av de sentrale diskusjonene i samisk kulturpolitikk: hvilken type bøker fungerer best for å styrke samisk språk? Det kan se ut som om det er uenighet om både mål og midler.

Språket er i fare

Sørsamisk er det minste av de tre samiske språkene som brukes i Norge. I 2013 hadde 1.947 elever nordsamisk som første- eller andrespråk i grunnskolen. Tilsvarende tall for lulesamisk var 93 og for sørsamisk 86. Tradisjonelt er nordsamisk brukt i Finnmark og Troms, lulesamisk i Salten, og sørsamisk snakkes fra Helgeland til Femundsmarka. Arbeidet med dette minste av språkene er altså delt mellom fire fylker i Norge. De samme språkene snakkes også i tilgrensende områder i Sverige.

Vi vil redde sørsamisk

Fylkesbiblioteket har tre strategier. Det første vi forsøkte var det enkleste: vi oversatte teksten til bildebøker, og deler oversettelsene via hjemmesiden vår, slik at teksten kunne brukes sammen med bøker på norsk og svensk som allerede var trykt. Til nå har vi laget 13 slike «løse oversettelser», til en samlet pris som er mindre enn for å lage én ny, trykt bok. Bøkene som er oversatt er bl.a. Prøysen, Bringsværd, Stai, «Den lille larven aldrimett» og «Bukkene Bruse i Badeland».

Ved et tilfelle fikk vi tilbud om å delta i internasjonale samtrykk. Til nå har vi laget fem bildebøker på denne måten. Fire nye er under arbeid. Bøker i samtrykk har flere fordeler. Det er gjennomarbeidede bøker i et effektivt og prisgunstig system. Vi kan velge fra et bredt spekter av populære sjangre. Hittil har vi gitt ut bøker om traktorer og prinsesser, og vi har både dinosaurer og sjørøvere under arbeid.

Vår tredje strategi gjelder lydbøker. På arbeidsplanen ligger 6 korte fortellingsbøker for barn som skal oversettes fra norsk; om kjæledyr, fotball, småskoleforelskelser og barnedetektiver. Lydbøker er ekstra viktig for sørsamiske barn, fordi de ofte har små språkmiljø og lite talt språk der de bor.

Vi må tilby både kvalitetsbøker og populærlitteratur, fordi det ikke finnes noen alternativ underskog av tekstproduksjon. På samisk finnes det ikke fotballsamlekort, klistremerkebøker med prinsesseglitter eller pekebøker med dyrelyder. Vi mener at kjært barn har mange bøker, og at et allsidig språkmiljø også bør inneholde slike folkelige elementer. På den måten blir samisk et språk for flere anledninger.

Hvorfor er det viktig?

Er det nødvendig å oversette bøker til samisk? Mange mener at den samiske litteraturinnsatsen må settes inn på å skrive om de spesifikke samiske erfaringene; legender, moderne hverdagsliv og minner fra den gamle reindriftskulturen. Dette har inntil nylig dominert barnelitteraturen på samisk.

Vi er enige i at det er viktig å skrive ned og formidle den samiske historien og kulturen, også i barnebokform. Men det kan ikke være den eneste barnelitteraturen på samisk. Det ville til sammenligning være som å la norske barnebøker være en evig repetisjon av Edda, Asbjørnsen og Moe og Norge rundt.

Jeg finner tre argumenter for å arbeide for en bredere barne- og ungdomslitteratur på samiske språk. For det første er god språklæring avhengig av et bredt og allsidig språkmiljø. Dertil kommer behovet for å gjøre moderne samisk til et språk som kan brukes om alle sider av livet; det er en god strategi for å bevare språket i en tid da færre samisktalende har tilknytning til den tradisjonelle levemåten.

I tillegg tror jeg at samiske barn og familier ønsker å lese om ting fra sitt hverdagsmiljø på sitt eget språk: skolestart, traktorer, katter, søskenforhold. Og jeg tror at de ønsker å lese på sitt eget språk om de samme tingene som andre norske barn leser om: monstre, forviklinger, lek og moro.

Morten Olsen Haugen
Morten Olsen Haugen

Hvorfor skrive om dette? For å gjøre leseren oppmerksom på behovet for samisk barnelitteratur. Og fordi vi er stolte av det arbeidet vi selv holder på med, i samarbeid med mange av de dyktigste unge oversetterne i det sørsamiske miljøet. Den tredje grunnen er at vi gjerne vil invitere flere inn i problemstillingene rundt litteraturpolitikken på samisk. Skal vi satse på tradisjon eller på det moderne?

Vi er glade for hver bok som utgis på samisk, og for hver nyskrevet tekst som kaster lys over samisk historie og kultur. Men vi er også opptatt av at samiske barneboklesere trenger et bredest mulig språkmiljø, og vi vil bruke energi på å skape og spre utypisk, populær litteratur på samisk. Vi tror at alle vinner på det.

Reklamer

One thought on “Hvilke samiske barnebøker trenger vi?

  1. Jeg kan bekrefte at dere tenker helt rett!

    Jeg bor langt fra de sørsamiske områdene, jeg snakker ikke sørsamisk selv (enda), men har to små barn som jeg vil lære språket samtidig som jeg selv lærer det, slik at jeg har noen å snakke det med. Da trenger jeg akkurat det du sier: ord for det nære og dagligdagse, som for eksempel det språket jeg bruker sammen med ettåringen hver dag. Jeg er god til å lære meg språk og har innsikt i grammatikk, men det sørsamiske mammaspråket finner jeg ingen steder. Trøste, bysse, kose, kjælenavn og pekelek. Sørsamisk mors-/foreldresprpk og -kultur er minst like viktig som navn på landskapsformasjoner!

    Og til treåringen min trenger jeg volum. Store mengder film, lyd og tekst – som er interessant for henne! Hun trenger de bøkene «alle» barna har lest, og hun trenger mange av dem, skal språkbadingen bli noe effektiv. Hun har sine egne favoritter og yndlingsbøker, som speiler hennes personlighet. Hvis jeg bare skulle lest bøker om sørsamisk kultur for henne, vil hun ende opp med å lese alle de andre bøkene på norsk.

    Jeg selv trenger kombinasjonen lydbok og lesebok, så mange som mulig. Men løse oversettelser funker fint for meg også! Det trenger ikke å være romaner, men det er fint med varierte temaer for voksne også. Det viktigste er å få lytte til språket så jeg får lært meg god uttale. Jeg selv trenger litteratur med dagligspråk i, slik at jeg kan lære å bruke språket i det daglige. Jeg trenger faste uttrykk og idiomer. Jeg trenger mammaspråket, kjærestespråket og vennespråket. Senere kunne jeg godt tenkt meg hobbyspråket, jobbspråket, skole- og studentspråket, samfunnsengasjertspråket, det vitenskapelige språket. Jeg trenger språk for alle arenaer i livet, ikke bare naturen (som jeg elsker) og den tradisjonelle samiske kulturen (som jeg ikke kjenner).

    Jeg forstår puristene, for en så liten folkegruppe som oss sørsamer er det kjempeviktig å ta vare på mest mulig av kultur og språk før de som vet mest er borte. Men hvis målet er å få flere familier til å snakke språket hjemme, er det dagligspråket og foreldrespråket som er aller viktigst. Så får man prioritere mellom de andre språkarenaene for å frambringe et volum som gjør språkbading mulig.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s